Eggdonor

Vurderer du å bli eggdonor? Å hjelpe ufrivillige barnløse med å få barn er en av de største gavene du kan gi, men det er enkelte krav man må oppfylle. 

Den 1. januar 2021 ble eggdonasjon tillatt i Norge. Livio var den første klinikken i Norge som ble godkjent for å kunne tilby eggdonasjon.

Vi mottar mange henvendelser fra par som vurderer å benytte seg av dette. Det betyr at vi har behov for flere eggdonorer som vil hjelpe barnløse par med å få barn. 

Ved å donere egg kan du gi et av disse parene deres livs største gave. Hvis du er mellom 25 og 35 år og har god fysisk og psykisk helse, kan det hende at du egner deg som eggdonor.

Hvem kan bli eggdonor?

Som eggdonor har du ingen juridiske forpliktelser eller rettigheter overfor barnet. Man må imidlertid være innstilt på at barnet en dag kan ta kontakt. 

I likhet med sæddonasjon, stiller Helsedirektoratet flere krav til hvem som kan donere egg. Her er noen av dem:

• Du må være mellom 25 og 35 år
• Du må ha generelt god fysisk og psykisk helse
• Du må ha permanent tilknytning til Norge og være registrert i det norske Folkeregisteret
• Eggdonasjon skal være frivillig og motivasjonen skal være basert på at du har lyst til å hjelpe
• Du kan ikke være bærer av arvelige sykdommer
• Du bør ha normale eggreserver, normal hormonstatus og ingen avvik som kan tyde på nedsatt fertilitet.

Hvorfor bli eggdonor?

Noen par kan ikke få barn på den «normale» måten fordi kvinnen ikke produserer nok egg eller har problemer med eggstokkene eller eggkvaliteten.

For disse parene er det å få et barn ofte deres livs største ønske. Ved å bli eggdonor kan du være med på å oppfylle dette ønsket. Paret vil være evig takknemlig for denne gaven, og du kan bidra til å gi dem den meningsfylte rollen det er å være forelder. 

De som donerer bort egg får en økonomisk kompensasjon, men det er viktig at det ikke er dette som er den største motivasjonsfaktoren. Motivasjonen bør være altruistisk – å vite at du har gitt et par deres livs største gave.

Les også: Ufrivillig barnløshet

Slik foregår eggdonasjonen

Potensielle eggdonorer testes alltid for sykdommer som HIV, Hepatitt og andre smittsomme kjønnssykdommer og arvelige sykdommer før donasjonen settes i gang. 

Deretter settes kvinnen på en hormonkur som stimulerer eggstokkene. Etter to til fire uker på denne hormonkuren hentes eggcellene ut. Donoren får lokalbedøvelse og smertestillende, og eggcellene hentes ut ved hjelp av en tynn nål med vakumsug. 

Gynekologen som utfører inngrepet følger med på uthentingen på en ultralydskjerm. Inngrepet gjør ikke vondt, og tar mindre enn en halvtime. Det er ikke slik at donorkvinnen «bruker opp» sine egne egg ved en eggdonasjon. Inngrepet påvirker ikke kvinnens egen fertilitet. 

Befruktningen skjer på samme måte som ved assistert befruktning; en sædcelle befrukter eggcellen, og eggcellen settes inn hos kvinnen som skal bære frem barnet. 

Komplikasjoner

Det er ikke mange komplikasjoner forbundet med uthenting av egg. Kvinnen som donerer egg kan oppleve et lett ubehag etter inngrepet, men de fleste kan gå på jobb og leve som vanlig dagen etterpå. 

Hormonbehandlingen som kvinnen settes på i forkant av inngrepet kan imidlertid gi plager som humørsvingninger, magesmerter, kvalme, hodepine og lignende. Dette er helt ufarlig, og går over raskt.

I enkelte tilfeller har det også skjedd at kvinnen har reagert sterkere enn normalt på hormonbehandlingen, såkalt hyperstimulering av eggstokkene.

For kvinnen som mottar eggene er det en større risiko for svangerskapskomplikasjoner som høyt blodtrykk og blødninger. Det er imidlertid ingen større risiko for abort eller misdannelser hos fosteret. 

Genetisk og biologisk mor

Ved en eggdonasjon er det donoren som blir den genetiske moren til barnet, mens kvinnen som får eggene og bærer frem barnet blir den biologiske moren. Ifølge Bioteknologiloven § 4A-6, skal verken donoren eller den som mottar eggene få vite noe om den andres identitet. Både donoren og mottakeren er altså anonyme overfor hverandre. 

Når dette er sagt, har barnet krav på å få vite hvem den genetiske moren er når han/hun blir 15 år. Derfor må eggdonoren samtykke til at hennes personopplysninger blir lagret i et donorregister i minst 100 år. 

Donoren må altså være komfortabel med at barnet en dag kan komme til å ta kontakt. Hvis du vurderer å bli eggdonor, er dette noen av temaene vi kommer til snakke med deg om før du bestemmer deg.

Hvor mange ganger kan man donere egg?

Grensen for hvor mange egguthentinger man kan utføre er forskjellig fra land til land. I USA, Sverige og Danmark er det tillatt å donere egg seks ganger i løpet av livet, mens her i Norge er grensen satt til tre ganger. 

Om fertilitetsklinikken Livio

Livio er den eldste private IVF-klinikken i Norge, og i over 35 år har vi hjulpet par med å oppnå sitt største ønske; å få barn. Vi holder til i moderne lokaler på Majorstua i Oslo, og har også klinikker på Island og i Sverige. 

I tillegg til eggdonasjon, tilbyr vi også andre behandlinger som IVF, inseminasjon med partners sæd (AIH) og inseminasjon med donorsæd (AID). Les mer om vårt behandlingstilbud her.

Vi er svært opptatt av at du som pasient skal føle deg trygg og ivaretatt. Hos oss møter du dyktige og hyggelige ansatte som gjør sitt ytterste for å hjelpe deg. 

Dersom du vurderer å bli eggdonor eller har spørsmål om våre behandlinger, så kontakt oss i dag. Vi hjelper deg gjerne!